Blogg

Det neste skrittet av veien åpenbarer seg

Gah! Jepp, gah!

Haha! Jeg har hatt tankefloker siden i sommer, men i helga har jeg hatt noen åpenbaringer. Dette er greia: Når jeg lagde denne nettsiden og åpnet heksebutikken i sommer, handlet jeg i total flyt. Jeg grublet ikke. Jeg tvilte ikke. Jeg bare gjorde. Det var nydelig! Men så, når den første gode flyten roet seg litt og jeg (hallo Ego) jeg begynte å kjenne etter og tenke meg om, da gikk ting litt i stå for meg.

Du veit. Jeg begynte å tvile på meg selv. Er jeg den rette heksa for dette arbeidet? Tenk om jeg dummer meg ut. Tenk om jeg ikke leverer noe interessant? Tenk om, tenk om, tenk om. I den tilstanden, og med sånne tankefloker som stiller spørsmål ved hver minste lille ting, er det jammen ikke lett å være i flyt. Det er rart med det, jo mer tankene stresser med å finne på noe interessant, jo mer rigide og kjedelige blir alle ideer som dukker opp, og så blir frustrasjonen enda større og så sitter vi bom fast i en svært lite fruktbar (eller hyggelig) spiral.

Jeg stiller meg selv store spørsmål. Hva er min oppgave i dette livet? Har jeg i det hele tatt en oppgave? Hvordan skal jeg leve ut den oppgaven? Hvordan skal bedriften min leve ut den oppgaven? Hva skal jeg bidra med? Hvordan skal jeg tjene pengene mine?

Jeg har prøvd å presse fram svar, men jo mer jeg presser, jo mer hører jeg ekko i intuisjonens korridorer. Jeg hører kun min egen stemme. Mine egne tanker. Min egen frustrasjon og min egen tvil på meg selv.

Før helga delte jeg noen tanker med en god venn av meg om hvem jeg føler meg som (takk for at du lyttet, Christer!), og uttrykte frustrasjon for at jeg ikke klarer å leve det jeg er. At jeg stadig holder meg tilbake og blir utslitt og til og med syk av det.

I helga har jeg tilbrakt masse tid i senga. Ikke fordi jeg har vært dårlig, men fordi jeg hadde lyst. Jeg trengte alenetid i min trygge hule (og så har jeg verdens beste seng). Jeg var der med en god bok, min magiske dagbok, med tankene mine, med tarotkortene, med katten i armkroken og hunden i fotenden (og også med Merge Magic på iPaden, hehe). Jeg har tillatt meg å roe helt ned. Slappe av og hvile både kropp og sinn.

Ved å roe ned og be kort og guider om hjelp har jeg sett at jeg har gått i en gammel felle: At jeg må være perfekt helbredet og utviklet før jeg kan dele av egne tanker, følelser, erfaringer og visdom. Og fordi jeg har ganske langt igjen før jeg er der, (jeg tror ikke engang det mennesket finnes) kan jeg da ikke dele noen ting. Jeg har gitt meg selv stempelet «ikke verdig».

Dette med å finne min egen verdi er en av tingene jeg sliter med og jobber med. En av greiene jeg prøver å finne ut av og leter etter, igjen og igjen, så det er kanskje ikke så rart at det var nettopp denne fella jeg gikk i også med Awakening to Magic.

Ved hjelp av tarotkortene og guidene mine har jeg i roen jeg fant i helga fått en innsikt om at det er min reise i denne verdenen og dette livet som er verdien jeg leverer. Det er slett ikke å være det perfekte mennesket eller den perfekte heksa, men det uperfekte, utviklende mennesket som famler, snubler, får innsikter og visdom, famler igjen, snubler og reiser seg. Igjen og igjen. Det er ikke meninga at det skal være eller se perfekt ut. Det skal være selve livet.

Det er ved å invitere deg med på min reise at jeg kan være den jeg er, helt og fullt. Uten reisen, uten erfaringene livet byr på, er jeg bare et skall. Jeg vil ikke være et skall. Jeg vil være alt jeg er.

Du er herved invitert til å være med på reisen. Gir noe av det jeg tar opp verdi og mening for deg – flott. Gir det deg ingenting – flott. Alt er like bra.

Nå, i dette øyeblikket hvor jeg har løsrevet meg fra tankene om at jeg må være riktig/ferdig/perfekt, gleder jeg meg veldig til den uperfekte, levende fortsettelsen.

Vi snakkes!

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0